Begynnelsen

Jeg har nå vært på skolen i nesten en uke, men undervisningen har ikke begynt ennå. Vi hadde en placement test her om dagen, og jeg havnet i en klasse som har undervisning på lørdager... yaaay.... Men vi skal visstnok ha en test til etter en uke, så da får jeg en ny sjanse. Hvis jeg kommer opp ett hakk, til klasse nr 6 så er det nemlig ikke lørdagsskole.

Hittil har det vart fest hver dag, og det begynner å ta på, så i dag tar jeg det rolig.

Første møtet med dormen var omtrent slik:

Legg merke til piggtrådgjerdet...

Hva likner dette på tro? Et fengsel kanskje? Curfew er kl 11 om kvelden, men etter det går vi inn vinduet som kan ses nederst til høyre på bildet. Ikke noe stort problem altså, så lenge noen har åpnet det da...

Hvis man ser bort fra piggtråden så ser det ikke så ille ut.

Romkameraten min er fra Taiwan og snakker ikke engelsk, så vi har litt problemer med kommunikasjonen, men det kommer seg når vi blir bedre i japansk.

Rett ved siden av dormen ligger budokan, hvor de trener karate og kendo og slikt.

Når de driver med kendo er det masse høye rop og bambussverd som slår mot hverandre. Kjempegøy hehe

Og de som tror at japanske menn er tynne og lave har ikke vært på Tokai Daigaku, for her er det masse høye, muskuløse atleter hehe XD

Mulig at noen av dem er koreanske... but I don't really care...

Før jeg kom hit til universitetet var jeg i Tokyo. Jeg bodde på hotell i Shinjuku, muligens det stedet i Tokyo som har flest skyskrapere. Det store rakettformede bygget der var noe av det første jeg så, og jeg tenkte, dæven, den var svær, men den var på langt nær den største.

Slik ser den ut fra 54. etg i Tokyo Metropolitan Government Building.

Da jeg kom til Shinjuku stasjon første gangen med den store kofferten og sto og så forvirret ut og lurte på hvem av de 60 utgangene jeg skulle velge (i virkeligheten sto det bare mellom ca 10 forskjellige fordi jeg visste at jeg skulle til utgang vest, så jeg sto ved det underjordiske torget ved utgang vest og lurte på hvilken trapp jeg skulle gå opp. Siden kofferten var så tung og måtte bæres opp trappen var det om å gjøre å velge riktig første gangen. Jeg hadde fått vite at utgang D4 var nærmest hotellet mitt, men det fantes ikke noen D4 i nærheten av der jeg var.) Så der sto jeg da, så kom det en japaner bort til meg og spurte på perfekt engelsk om jeg trengte hjelp, og det gjorde jeg jo. Så han tok frem telefonen og ringte opplysninga, fikk nr til hotellet mitt, ringte dit og fikk forklaring på hvor hotellet lå, og forklarte meg hvor jeg skulle gå. Så de som sier at japanere er hjelpsomme tuller ikke. Jeg opplevde dette flere ganger i løpet av de første dagene.

Jeg fant forresten utgang D4 den tredje dagen jeg var der. For å komme dit måtte jeg først gå til Shinjuku Nishiguchi metrostasjon. Nishiguchi betyr utgang vest... Deretter måtte jeg finne den rette linja på denne stasjonen, og deretter utgang D4. Der var det en ekstra lang trapp for å komme ut, så jeg er egentlig glad jeg ikke fant den første dagen, for jeg hadde aldri klart å bære kofferten så langt.

Alle æ, ø og å her er forresten laget med copy/paste, så stjerne i boka til den som kan forklare meg hvordan jeg får norske bokstaver på et utenlandsk tastatur... Tenkte ikke på det før jeg kjøpte datamaskin i Akihabara (electric town)...

Fortsettelse følger...