lørdag 1. november 2008

Bilder

Jeg har oppdatert http://www.flickr.com/photos/30759041@N08/ med bilder fra Tokyo, Hiroshima og Osaka.

torsdag 30. oktober 2008

Have phone, will travel






















Har ikke skrevet noe på en måned ser jeg, だめだめ, på tide med en oppdatering.
Siden sist har jeg kjøpt meg mobiltelefon, den ser slik ut


Og er totalt ubrukelig i Norge XD
Jeg kjøpte den fordi det står GSM på den, hvilket betyr at den kan brukes i Norge, og det kan den forsåvidt, men den er låst til det samme abonnementet forever og jeg kan bare sende sms til andre som har samme abonnement... Her bruker man ikke sms nemlig, bare email.
Hva annet har skjedd siden sist? Vel, jeg går på skole da. Tre 90 minutters timer hver dag, 50 min. lunsj. Prøver hver dag. I lunsjen er det alltid stappfullt i kantina, noen tåler ikke presset og spiser i klasserommet, men siden jeg kjenner omtrent alle gaijin-ene (utlendingene) så finner jeg alltid noen å sitte med. Hvis jeg setter meg ned et sted vil det alltid komme noen andre etterhvert. Hvis det for eksempel sitter to japanere ved et bord med plass til 6, så ber jeg pent om å sette meg på enden, og etter 5 min kommer en jeg kjenner og setter seg der, og så et par til, og vips har vi tatt over bordet. Det skjer hver gang. Such is life. Har blitt kjent med noen japanere på den måten også :)
Maten er god og billig. Jeg pleier å velge det som har minst kø, og de rettene jeg klarer å uttale. Det er en kø for ramen, en for soba og udon, en for curry og en for ris. Det blir som regel soba-udon-køen, for den er kortest. Dvs ramen-køen er også ofte kort, men ramen får meg til å tenke på de posene vi får kjøpt i Norge, og det frister ikke så veldig. Det man får servert her er selvfølgelig noe helt annet. Det kan for eksempel være store stykker med frityrstekt kylling på toppen, eller grønnsaker jeg ikke kan navnet på... Udon er favoritten min, ca en halv cm tykke nudler. Riskøen er alltid kjempelang, så hvis jeg kjøper det blir det de ferdiglagede rettene som man varmer selv. Men det er kø til mikroen også, så noen ganger blir det kald mat... Nei, jeg er virkelig ikke glad i å stå i kø... Japanere derimot står mye i kø. En dag i supermarkedet sto det flere lange køer med folk, litt tilfeldig plassert liksom, det var ingenting ved begynnelsen av køen. Men så var det noen som begynte å dele ut en vare, så det var tydeligvis en populær vare som er vanskelig å få tak i antar jeg. Og har jeg fortalt om køen til H&M da en ny butikk åpnet i Ginza? Jeg kom tilfeldigvis forbi og tenkte jøss H&M her, artig, og det var en kø utenfor men den var litt lang, så jeg gikk videre, gidder ikke stå i kø for å gå på Hennes og Mauritz her liksom. Så jeg gikk videre og ved neste kryss så jeg den egentlige køen... Ca 4 personer i bredden, køen strakk seg fra det krysset til det neste, et helt kvartal. Jeg begynte selvfølgelig å le, Ginza har noen av de dyreste, mest fasjonable trendy butikkene i Tokyo, kanskje i verden, og her står de i kø til H&M... Så jeg tok et bilde av enden av køen, men de begynte å gå akkurat da, så det ser ikke ut som en kø lenger.



Sa jeg at det var slutten på køen? Vel, jeg trodde det... Her er fortsettelsen.



Den fortsatte rundt hjørnet, helt til enden av det neste kvartalet. Jeg gadd ikke gå for å se om den var enda lenger, siden jeg skulle i en annen retning.
Skal de til Swarovski? Neida XD


Artig å være skandinav i japan sjø. Men dyrt for tiden. Jeg sjekket nettbanken min i går, har tatt ut 30 000 yen hver uke, og det var ca 1700kr i begynnelsen, sist var det ca 2250... Men nå går det visst nedover igjen har jeg hørt. Jeg har ennå ikke fått meg en japansk bankkonto fordi bankene har åpent til 3 hver dag, og jeg har skole til 3 hver dag... Alt annet er derimot lenge oppe, supermarkedet har døgnåpent...
Kl er 2 om natten nå, så hvis jeg vil kan jeg snike meg ut vinduet (curfew kl 11 vet du) og gå på supern. Det er riktignok en halvtime å gå dit...
Grunnen til at jeg kan være opp så sent er at vi har fri i morgen fordi skolefestivalen begynner på lørdag. Fri en hel uke faktisk :)
Festivalen inneholder blant annet en "male miss university"-kåring, konserter og besøk av OL-deltakere (som har gått på skole her, er jo et idrettsuniveritet). Så mye å glede seg til :)
Mata ne!







fredag 26. september 2008

Toaletter

Et uhyre interessant tema; do.


Her fins alt fra tradisjonelle japanske doer til til troner med setevarmer, lyden av spyling for å overdøve flaue lyder (med volumkontroll selvfølgelig), spyling i rompa, og bidetfunksjon. Skal visst være noen med varmluft også, til å tørke etter spyling, men det har jeg ikke sett noe til.

Men imellom der finnes det et hav av andre muligheter. Jeg har fått prøvd en del forskjellige. For eksempel doer der vasken befinner seg oppå doen, på toppen av sisternen. Vannet går automatisk på når man drar ned.

Første gang jeg traff på en slik var på en izakaya (bar). Jeg satt og lurte på hvor jeg skulle vaske hendene, men så tenkte jeg at det kanskje var en vask på utsiden, så jeg reiste meg og dro ned, og da begynte det å renne vann fra det som så ut som en dekorasjon på toppen av doen. Nesten som en fontene. Kanskje befant det seg såpe innimellom dekorasjonene også, det fant jeg ikke. Men så fins det stort sett ikke såpe på de offentlige toalettene. Men man får alltid våtserviett før måltider. Ikke i Hiratsuka... Men i Tokyo ihvertfall.

På hotellene jeg bodde på var det stort sett samme standard hele veien, spray og bidet med regulering av strålen og en stoppknapp (veldig kjekt, for det er egentlig ganske ubehagelig å bli sprayet i rumpa når man ikke er vant til det... Men man må jo teste...)

Ingen setevarmer uheldigvis, men da jeg tok disse bildene på hotellet i Hiroshima visste jeg ikke at det fantes... Hvis det er noe jeg vil importere til Norge så er det stevarmeren. Utrolig behagelig, pluss at man vet at årsaken til at det er varmt ikke er at noen har sittet ekstra lenge på do rett før deg... Dessverre fins det bare på litt finere plasser enn der jeg vanligvis befinner meg.

Jeg var også på et handicap toalett på shinkansen (hurtigtoget). Skjønte ikke at det var handicap-do med en gang, trodde bare det var et utrolig fancy toalett XD. Det var en knapp for å åpne døra, døra bestod av mesteparten av veggen som gikk i en bue, slik at det føltes som jeg stod midt i gangen (der det var andre mennesker) inntil jeg fant knappen på innsiden som lukket igjen døra, og siden døra i parksis var veggen så tok det litt tid før den var helt på plass. Inne var det en knapp til å ta ned dosetet, som går opp igjen av seg selv (så da var det problemet løst, jenter). Seriøst, de har tenkt på alt...

Håndtørker. Med tegninger som viser hva du skal gjøre. Stikk hendene inn, den blåser fra begge sider. Funker mye bedre enn de vi har hjemme.

Denne er søt. Tegnet til venstre betyr stor. Likner et menneske med armene ut. Det til høyre betyr liten, likner et menneske med armene ned langs siden (evt en pingvin, men det passer dårlig med poenget mitt...)

Flushing sound-funksjonen har jeg aldri testet, men jeg har hørt den brukt ;)

På dormen har vi forresten den typen med vask oppå doen. Men ingen såpe. Også må vi bruke dotøfler.

Godt mulig jeg kommer tilbake til dette temaet senere, som sagt uhyre interessant. Syns jeg da... Og siden du fremdeles leser... Ja du ja...

Jeg føler jeg har glemt noe viktig... Det er forresten veldig lett og finne doer i Japan. Og drikkeautomater. Søppelkasser derimot... nærmest umulig mange steder. Men aldri søppel i gatene.

Mobil mobil mobil

Jeg skal fortsette fortellingen om my mighty travels etterhvert (når jeg gidder...), men først noe mye viktigere: Kjøp av mobiltelefon. VANSKELIG....!!!

I Japan er det 3 store telefonselskaper, Docomo, Softbank og AU. De selger hver sine mobiltelefoner som bare kan brukes hos det selskapet (de kommer i ulike utgaver fra fabrikken). Altså må man kjøpe abonnement samtidig med telefonen, og velge mellom 12 og 24 måneders abonnement. Og så finnes det visstnok også påfyllingskort. Da betaler man hele telefonen med en gang. Hvis man har abonnement betaler man litt på telefonen pluss abo hver måned. Problemet er at det er ingen som forstår prisene, selv ikke de som jobber i butikken... I tillegg så har Japan et helt annet system enn Europa, eller resten av verden tror jeg. De bruker ikke simkort, så hvis jeg skal bruke telefonen i Norge må jeg passe på at det er mulig. Og all info er på japansk selvfølgelig, og ingen snakker engelsk... See my problem? Nå har jeg faktisk funnet en telefon som jeg liker og som det står global et eller annet og gsm på, så jeg regner med at den kan brukes i Norge. Men jeg aner ikke hva den koster. Og selvfølgelig koster alle mulige tjenester ekstra, internett for eksempel, eller mail på mobil som alle bruker her. Eller man kan se tv på mobilen. Men ingen vet hva det koster...

Og nå begynner de fleste andre å ha fått seg mobil, så jeg er en av de få uten... Alle mobiler som likner på de vi har hjemme er forresten for pensjonister... hehe. Helt sant. Og iPhone er helt ut fordi det ikke er tv på...



For å få kjøpe mobil må man ha (i tillegg til utlendingskort og pass) et stempel som man bruker til å signere med, og som er unikt. Så det har jeg fått laget, det står Nina på, dvs det står ニーナ

Det var ikke plass til etternavn... Tror egentlig det kan stå hva som helst. Men man må registere det, sånn at det ikke kan misbrukes.

Slik ser mitt hanko ut:




















Forresten kan jeg med glede melde at jeg tok feil, jeg har ikke skole på lørdager :) HURRA!!!
KLasse 9-11 har lørdagsskole, jeg er i klasse 7. Men tror jeg bør være i klasse 6, for det er litt for enkelt. Men det passer bra med en litt rolig start.

Nå er det helg! XD

søndag 21. september 2008

なんでもない

æøåæøåæøå haha
fant ut av det selv

日本語もできます

Bilder

Se flere bilder her: http://www.flickr.com/photos/30759041@N08/
Ikke så mange enda, men det kommer.

Begynnelsen


Jeg har nå vært på skolen i nesten en uke, men undervisningen har ikke begynt ennå. Vi hadde en placement test her om dagen, og jeg havnet i en klasse som har undervisning på lørdager... yaaay.... Men vi skal visstnok ha en test til etter en uke, så da får jeg en ny sjanse. Hvis jeg kommer opp ett hakk, til klasse nr 6 så er det nemlig ikke lørdagsskole.

Hittil har det vart fest hver dag, og det begynner å ta på, så i dag tar jeg det rolig.

Første møtet med dormen var omtrent slik:


Legg merke til piggtrådgjerdet...

Hva likner dette på tro? Et fengsel kanskje? Curfew er kl 11 om kvelden, men etter det går vi inn vinduet som kan ses nederst til høyre på bildet. Ikke noe stort problem altså, så lenge noen har åpnet det da...










Hvis man ser bort fra piggtråden så ser det ikke så ille ut.




















Romkameraten min er fra Taiwan og snakker ikke engelsk, så vi har litt problemer med kommunikasjonen, men det kommer seg når vi blir bedre i japansk.



Rett ved siden av dormen ligger budokan, hvor de trener karate og kendo og slikt.



Når de driver med kendo er det masse høye rop og bambussverd som slår mot hverandre. Kjempegøy hehe








Og de som tror at japanske menn er tynne og lave har ikke vært på Tokai Daigaku, for her er det masse høye, muskuløse atleter hehe XD

Mulig at noen av dem er koreanske... but I don't really care...


Før jeg kom hit til universitetet var jeg i Tokyo. Jeg bodde på hotell i Shinjuku, muligens det stedet i Tokyo som har flest skyskrapere. Det store rakettformede bygget der var noe av det første jeg så, og jeg tenkte, dæven, den var svær, men den var på langt nær den største.


















Slik ser den ut fra 54. etg i Tokyo Metropolitan Government Building.





Da jeg kom til Shinjuku stasjon første gangen med den store kofferten og sto og så forvirret ut og lurte på hvem av de 60 utgangene jeg skulle velge (i virkeligheten sto det bare mellom ca 10 forskjellige fordi jeg visste at jeg skulle til utgang vest, så jeg sto ved det underjordiske torget ved utgang vest og lurte på hvilken trapp jeg skulle gå opp. Siden kofferten var så tung og måtte bæres opp trappen var det om å gjøre å velge riktig første gangen. Jeg hadde fått vite at utgang D4 var nærmest hotellet mitt, men det fantes ikke noen D4 i nærheten av der jeg var.) Så der sto jeg da, så kom det en japaner bort til meg og spurte på perfekt engelsk om jeg trengte hjelp, og det gjorde jeg jo. Så han tok frem telefonen og ringte opplysninga, fikk nr til hotellet mitt, ringte dit og fikk forklaring på hvor hotellet lå, og forklarte meg hvor jeg skulle gå. Så de som sier at japanere er hjelpsomme tuller ikke. Jeg opplevde dette flere ganger i løpet av de første dagene.


Jeg fant forresten utgang D4 den tredje dagen jeg var der. For å komme dit måtte jeg først gå til Shinjuku Nishiguchi metrostasjon. Nishiguchi betyr utgang vest... Deretter måtte jeg finne den rette linja på denne stasjonen, og deretter utgang D4. Der var det en ekstra lang trapp for å komme ut, så jeg er egentlig glad jeg ikke fant den første dagen, for jeg hadde aldri klart å bære kofferten så langt.
Alle æ, ø og å her er forresten laget med copy/paste, så stjerne i boka til den som kan forklare meg hvordan jeg får norske bokstaver på et utenlandsk tastatur... Tenkte ikke på det før jeg kjøpte datamaskin i Akihabara (electric town)...
Fortsettelse følger...